Mongovak

Siste kvelden i juli, dere. For en kveld! Blikk stille på vannet fra kl 20. Myggen suser rundt ørene. Overalt. Vak.

Sted: Melkeplassen.

Ivar og Kjersti og lederen av denne (litt vel enkle) fiskekonkurransen tok turen.
Kl 20 gav vinden seg, og myggen seig over vannet. Vakkert skue. 5 minutter senere var det krig. All fisken i vannet hadde funnet ut at nå skulle det faenmeg spises.

Ralph Laurent fluen kom på. Kaboof! Pen ørret på 307 gram. Min nye rekordfisk.
Så fulgte 2 minier. Ikke særlig imponerende fisk, men de ble tatt på vak, tørt.

Deretter var det 2 timer med mongovak, men ingen fisk.

Bilder følger når jeg får tid.

Son of Tyr: First kill

Fruen og jeg var på Tysnes i helgen for å prøve våre nyinnkjøpte kajakker. Bryllupsgaver, må vite. På lørdagen kom Amund, fluestangen og Marte nedover for å tilbringe en dag på landet.

Bene og jeg la ut i våre båter, mens Amund tok på den største flua verden har sett på fortommen. Etter noen seige drag fløy lina ut. Monsteret deiset ned i vannet. I det vi gled unna i våre farkoster hørte vi amund gaule på land med stanga i en tait bue. Massakren var i gang.

Etter en drøy time var jeg tilbake og rasket frem min egen stang. Håpet var ikke stort, siden jeg ikke hadde en flue som Amunds. Måkesize. Fikk derimot låne en noe mindre jævel som jeg prompte slengte i saltvannet.

Etter noen kast som i seg selv gikk overraskende bra, kjente jeg at det smalt i nede i vannet. En makrell! WTF! Stangen bøyde seg faretruende, og jeg kjente fisken så godt gjennom lina at den kunne likegodt bitt seg fast i kuken. Dog etter en skuffende kort kamp var den på brygga og avlivet av en ivrig Amund.

Min første fisk på fluestang! Teller ikke på statsen, men nå er jeg i gang! To fisk på meg og seks på amund. Grillet og spist.

Kiloet passert

Nygifte Jakob tar et skudd for baugen idet konkurransen hardner til.


Her ser vi altså (om enn noe mørkt) beviset på at, jo, Rolv kan også fiske ørret. Om enn bare 80gram tung/lett, så er det da noe.
Undertegnede satte også personlig rekord med "hele" 520gram fisk på en kveld. 3 ørreter på hhv. 150, 200 og 220g ble dradd på land til mine medsammensvornes fortvilelse.
Her er et lite bevis på den
Et lite kyss er alt som skal til for å vinne ørretens gunst. Marte og jeg åt nyfisket ørret til middag. Rødt kjøtt, mørt som bare småørreten er. Gotta lub it.


Jakob står altså fremdeles med 0 g og mener selv han bare trenger en liten 2 kilos for å dra det hele i land...bokstavelig talt(?)

Til slutt et stemningsbilete:

First Blood Part II

Marte og jeg tok turen til Litlavatnet i dag, dvs. den lille avleggeren til Storavatnet på Melkeplassen der.
Marte satt raskt standarden med en liten ørret på sluk. Ikke noe stor fisk, og dyrevenn som hun er slapp hun den ut igjen. Jeg bannet og steiket og fokuserte på kastingen. Kaste kaste.
Det var en hel haug med vak der i kveld, og ca. 22 grader i luften. Deilig og harmonisk, sett bort i fra wannabe-bergensfruene med svære hunder (og, ja, de må absolutt BADE PÅ VAK - WTF???). Horehunder.

Anyhoo, dro inn en liten krabat på 80g først. Fett nok.
1 time senere var det fest i vannet. Dro opp 3 ørret på en liten halvtime(nesten hvert kast), og satt igjen med 380g med ørret. Egentlig var det 420g, men målt når jeg tok bildet var det 380g så da blir det det.

Bildene kommer.

På tide at noen andre får en ørret nå?

Fangst!

Fjorårets vinner av konkuransen starter friskt i år igjen.

Undertegnede og Kristian tok fatt på fiskelykken i kveld. Sotra var målet, og et vann jeg har vært uti før. Den gang tok jeg ingenting, men denne gangen ble vannet eid...

En laber bris kom inn over vannet der Kristian og jeg satt og iaktok overflaten med argusøyne. Americano av beste sort ble helt i to krus, og DER var det jaggu et vak.
Kristian flirte. Nei, denslags småfisk skal ikke jeg ha noe av, avfeide han storbondelig. Jeg myste utover og tenkte at den type ørret har vært offer for mine kast tidligere. Jeg kjente pulsen stige. Her skulle årets første trutta landes.

Kristian sverger jo til metallklumper eller levende agn, og satte i gang med å rydde vannet for siv. Min tørre flue la seg fint til på vannoverflaten. Kastene satt litt bedre enn før...deilig.

Andre kastet....nydelig...dra rolig inn...og NAPP! Jeg rykker til for å sette fluen, men for hardt. Ergelig.
En time går. Tåken velter inn over oss. En kald vestlandsbris, frisk og deilig.
Kaffepause.
Kaste, kaste, kaste.
DER satt første. Kristian kaster fra seg koppen og vil ta bilde når jeg lander den beskjedne fisken. I forvirringen venter jeg på det. Helt til fisken ikke vil mer og sier farvel.
Har bra bilder av "sint amund" om dette. Det kommer.

En time går.
Kristian er utålmodig. Jeg setter på sort flue. Kaster knestående nå - stealthy like.
En lokal fyr kommer forbi:
"Ja de veit - fiske i skådda ekje berre øvetru. Da ekje enkelt".
Jeg lander fisken.
"Ja de veit - tålmod er ei dyd".
Jeg ler inne i meg, endelig! Endelig en fisk. Jeg driter i størrelsen, driter i at den er for liten til å tilberedes med æren i behold. Jeg er serieleder. Stangen har fått et hakk i skjeftet. All is gooooood.

p.s. en rakker på hele 40mm ble "landet" like etterpå. Et grovt beist.
p.p.s flue - sluk: 2-0

Skitt fiske til alle videre, her må det fiskes!

Oppsummering:
1 ørret 120 gram
1 ørret 9 gram(!) kanskje verdens minste tatt med flue?
Totalt 2 ørret, 129 gram

Til slutt noen bevis

Naturlig nok ingen fisk

Lørdag var den store dagen.

Jakob, Rolv og jeg skulle fiske i Samdalsvatnet, og meningen var at Jakob skulle få sette seg sin første ørret. Vi har god erfaring med vannet - undertegnede fikk faktisk sin første på flue der.

Jeg møtte hos Jakob klokken 10.00 og Rolv var etter sigende igjen i bilen. Jakob - litt stresset - leita febrilsk etter stæsjet sitt. Etter 20 små minutter gikk vi ut, bare for å komme rett i klypene til Jakobs O Store Utdrikkingslag.

Alt dette var selvsagt planlagt, men jeg må si at til tross for en utrolig kul dag, så var det utrolig fristende å fiske på den flotte og solfylte dagen.

Kickass !

Første tur sammen

Ut i fra tittelen skulle man tro at dette var en kosetur med kaffe og snus.

Hå nei.

Jeg hentet Rolv oppe ved stadion før vi kjørte ned til Am. Han hadde utlyst servering av latte før vi skulle gi oss i kast med storfisken. Rolv og jeg parkerte like ved der Amund holder residens. På vei bort til blokka trakk jeg ned finlandshetten jeg for anledningen hadde på hodet. Vi ringte på, og Amund ble mildt overrasket av finlandshetten i det vi steg på.

Vi drakk deretter kaffe.

Så ringte det på. Amund åpnet og konverserte med to menn og deres hund. Rolv og jeg snakket lett om forskjellen på rekyl fra en AG-3 og et haglgevær.

Overraskelsen er stor da Amund strener inn på kjøkkenet og sier at vi har politiet på besøk.

Politiet: "Ja, de skjøna, ein forbipasserande ringde og sa at to menn hadde trengt seg på her på bupælen med finlandshette trekt ned over hovudet. Det er det folk plar gjere når dei skal banke opp einkvan."
Eg: "Orsak for at eg har kasta bort tida dykkar, polititenestemenn. Det var berre meint som ein spøk."
Rolv: "Hahahahahahahaha. Hihihihihihihi."
Politiet: "Ja, det får no vere greitt for denne gongen. Ehem. Farvel."
Amund: "Farvel."
Eg: "Adjø. Vel heim."
Rolv: "Hehehehe. Hoho. Hihiiiiiiii. Snufs."

Så gikk vi for å fiske. Jeg fikk floke etter en halvtime. Fortommen ble føkka. Ingen fisk på noen av oss.