Vi merker oss datoen: 3/2-08... Bare i Bergensområdet er det mulig å bedrive ferskvannsfiske på denne tiden. Der det andre steder i landet ville krydd av småunger i akebakker, hockeyspillende pubertale fjortiser, eller bare familier på tur ute på isen og områdene rundt vannet, er det i bergen fritt frem for fiske. Eller det vil si nesten. Vi hadde et og annet isflak som drev forbi og gjorde livet surt. Det at det blåste og regent, gjorde vel egentlig sitt også. Men fiske, DET skulle vi! Planen var enkel: opp tidlig søndagsmorgen, og fiske i timesvis. Nordåsen er som kjendt brakkvann, og det var lenge diskusjon om det skulle telle med i konkurransen, men etter å ha undersøkt saltinnholdet (eller blitt fortalt av tvilsomme kilder) fant man ut at det var så lavt om vinteren, at det gikk fint. Planen gikk vel litt skeis da andremann, og sjåfør, på hentelisten forsov seg pga. fylla. Amund vekket ham, og de kom seg avgårde ut til jakob... Ikke vet jeg, men kan aldri tenke meg at han var klar da de kom :-) etter å ha plukket opp undertegnende, satte vi avgårde mot d
et forgjette vann: Nordåsen. Der to kilosen skulle bite villig vekk, og kaffen var rykende fersk på Sparkjøp-primusen. Jadda, bare litt forsinket kom vi kjørende ned mot Kyrkjetangen. Det var snødekke på veien, men Ivar satte fryktløst bilen i gir og kjørte videre. Da vi kom ned til vannet, var det regn i luften, og vind i håret. Ijaffal på noen av oss... Etter en stund uten resultat, ble primusen satt igang og kaffen skulle være klar om noen minutter. Etter ca 20 av de, holdt vannet den herlige temberaturenav 35 grader, og ingen kaffe. Men det gjorde lite, for plutselig: et napp! og ikke bare et napp, men en fisk også. Fantastisk! Ikke bare en fisk, men tilogmed en ørret! Utrolig. Ikke fullt så utrolig, så var det Ivar som fikk den. Vi andre kunne bare stå å se på at han dro den inn. Herlige 270g med Ørret. Vi fikk blod på tann, og kastet som besatte ut i det kalde vannet. Etter nye 50 min uten napp, ble det tid for kaffe. Men Sparkjøpet til Amund viste seg å ikke duge i sliket værforhold, og vannet var nå kommet opp i svimlende 42grader. Humøret sank noen hakk, og vi bestemte oss for å ta kvelden. Det hadde jo likevel vært en kjekk og JÆVLIG kald dag. Fisken ble donert til Jakob, som motvillig tok i mot. Vi kjørte en tur for å se på noen andre vann, men som det er her på vestlandet så er ingenting skikkelig. Litt undervannsis, gjør det umulig både å spille hockey og fiske. Så da bar det rett hjem, med gode minner og klar for neste gang!
Vi merker oss datoen: 3/2-08... Bare i Bergensområdet er det mulig å bedrive ferskvannsfiske på denne tiden. Der det andre steder i landet ville krydd av småunger i akebakker, hockeyspillende pubertale fjortiser, eller bare familier på tur ute på isen og områdene rundt vannet, er det i bergen fritt frem for fiske. Eller det vil si nesten. Vi hadde et og annet isflak som drev forbi og gjorde livet surt. Det at det blåste og regent, gjorde vel egentlig sitt også. Men fiske, DET skulle vi! Planen var enkel: opp tidlig søndagsmorgen, og fiske i timesvis. Nordåsen er som kjendt brakkvann, og det var lenge diskusjon om det skulle telle med i konkurransen, men etter å ha undersøkt saltinnholdet (eller blitt fortalt av tvilsomme kilder) fant man ut at det var så lavt om vinteren, at det gikk fint. Planen gikk vel litt skeis da andremann, og sjåfør, på hentelisten forsov seg pga. fylla. Amund vekket ham, og de kom seg avgårde ut til jakob... Ikke vet jeg, men kan aldri tenke meg at han var klar da de kom :-) etter å ha plukket opp undertegnende, satte vi avgårde mot d
et forgjette vann: Nordåsen. Der to kilosen skulle bite villig vekk, og kaffen var rykende fersk på Sparkjøp-primusen. Jadda, bare litt forsinket kom vi kjørende ned mot Kyrkjetangen. Det var snødekke på veien, men Ivar satte fryktløst bilen i gir og kjørte videre. Da vi kom ned til vannet, var det regn i luften, og vind i håret. Ijaffal på noen av oss... Etter en stund uten resultat, ble primusen satt igang og kaffen skulle være klar om noen minutter. Etter ca 20 av de, holdt vannet den herlige temberaturenav 35 grader, og ingen kaffe. Men det gjorde lite, for plutselig: et napp! og ikke bare et napp, men en fisk også. Fantastisk! Ikke bare en fisk, men tilogmed en ørret! Utrolig. Ikke fullt så utrolig, så var det Ivar som fikk den. Vi andre kunne bare stå å se på at han dro den inn. Herlige 270g med Ørret. Vi fikk blod på tann, og kastet som besatte ut i det kalde vannet. Etter nye 50 min uten napp, ble det tid for kaffe. Men Sparkjøpet til Amund viste seg å ikke duge i sliket værforhold, og vannet var nå kommet opp i svimlende 42grader. Humøret sank noen hakk, og vi bestemte oss for å ta kvelden. Det hadde jo likevel vært en kjekk og JÆVLIG kald dag. Fisken ble donert til Jakob, som motvillig tok i mot. Vi kjørte en tur for å se på noen andre vann, men som det er her på vestlandet så er ingenting skikkelig. Litt undervannsis, gjør det umulig både å spille hockey og fiske. Så da bar det rett hjem, med gode minner og klar for neste gang!
