Titlestadtjernet

Ja, tjernet har potensiale, og vi så masse vak og noe litt større ørret enn vi pleier, og masse smått.

Men når auro faktisk hopper over fluesnøret ditt, da vet du at du er på en bomtur. Mygg og jævelskap var det og.

Bellybåt der neste gang.

Samdalen 2008 - ikke akkurat fiskeeldorado

Turen denne gang gikk til Rolv og Amunds romantiske fiskepost innerst i nasjonalromantiske Samdal. Ruvende fjell omkranser et langt vann øverst i Oselvvassdraget. Her kommer ikke Hr Laks, men frøken aure og visstnok fru gjedde og kong røye skal holde til her. Vi har kun sett frøknene her dog.

Rune og Jakob, hobbyeskimoer, tenkte at det kunne være greit med en pitteliten padletur fra Er-An på Syftalandet. De så vi lite til, da vi skulle "vente på de mens vi fisket" øverst. Fiskekort ble kjøpt til alle, av den pene sum av 300,- for hele vår gentileclub. Kilosprisen kan regnes senere. Alle involverte var altså geografisk samlet for første gang.

Det startet lovende. Som det ofte gjør med rop av "oo et vak" på bilturen nedover, etterfulgt av: "å ihelvete et vak, skal vi fiske her i stedet?" osv.

Vel fremme, konstaterte vi at fisken var i elven, små ørret pilte oppover bekken, og den sedvanlige utålmodige kåtskapen kom krypende i undertegnedes pung. Her skulle det tas tilbake spot numero uno som i slutten av hver sesong gir den rette vedkommende skotsk whischjcky.

Rolv-Erik, for anledningen uten stang og korrekt utstyr for skiftende vestlandsvær tok stand ved elveløpet (hvor det tydeligvis var fuckall med fisk), og Hr Lidl sto ved siden av.

Da snobs hoppe ut i båtene. Sjarkene. Ok de jævlig stygge magebåtene...

Ivar starter ballet med en underholdende 210 grammer, noe som plasserer han alene på andre plass. Kjørte fisken gjorde han og. "SAatan dinna e stor, Amund faen du må håve han steike den e stor."
Eh ja, vel, nå var det ikke det største vi har sett, men moro var det jo.

I horisonten så vi Jakob og Rune. Etter en strabasiøs ferd fra ER-AN, med visse detours, kom de frem for å fiske - noe som aldri skjedde siden de ikke hadde tid. Det var mer sånn "hei faen så kult, la oss lage kaffe, ok hadet."












Det ble mer kaffe på oss igjen. Og så mer fiske.

Uten å skryte så klinket jeg da til fra land senere med årets tyngste (så langt...) på "hele" 260 gram. En skikkelig flott ørret, deilig og fin, rødprikket og blank og og ... og. Greit nok om det.

Da myggen dekket hodet mitt, fant gutta ut at nå burde man pakke sammen før kåt- og villskapen overtok ute i den ville natur.

La oss håpe at jeg ikke leder for lenge med den fisken, da dere.

3 gutter, 3 hoftesjarker, 1 vann og minst 100 ørreter

Tirsdag 27.mai

Herregud for en suveren tur!

Amund, Lars Erik og meg satte kursen mot vårt lille herlige favorittvann og målet var å huke minst en fisk over fire hekto fra hoftesjarkene. Vi fisket i ca fem timer, og for en ørretorgie det viste seg å bli! Du måtte ha vært rainman for å kunne telle alle vakene, fisken synkronvakte i solnedgangen og alt var fantastisk. Men, vår kjære ørretstamme har lært seg et par triks i løpet av vinteren og er nå idiotisk vanskelig å kroke.... Vi fikk fisk altså, men ikke på langt nær så mange fisk opp som de vi hadde på. Antall fisk som var på i et lite øyeblikk for så å slippe må være langt over 50 på oss tre tilsammen! Amund, som den rovfiskeren han er var kveldens ubestridte fangstkonge (eneste fisker med hov hadde kanskje litt med saken å gjøre) med ikke mindre enn 8, åtte(!), ørreter i posen. Lars Erik landet to (en av dem kveldens største med 330gram) og yours truly klarte etter 5 timer med banning og sutring å trø to ørreter rett under 200gram ned i rema-posen. Altså, 12 fisk fordelt på tre ivrige fiskere på fem timer og en fantastisk opplevelse!

Ørretsjarken

Kjapp tur på Melko i går. Ivar og meg fylte sjarkene med luft og hev oss i vannet. En mini på fluedorg. Lovely. Tetna seg til gjør det. Dessuten er det fisk i vannet for tiden, dere!

Da er tillit opretttet og blogg adgang ok

Da her jeg fått blogge rettigheter og tenkte jeg skulle dytte opp noen bilder fra min første og andre fiske tur.

Førte turen, var sammen med Grand master Amund som hadde vært så vennlig å ta med Rune og undertegnede (Tore). Både Rune og meg selv var gressfangere og måtte starte med å lære den edle kunst.Ved noen gode råd og en pinne endte fluen tilslutt i vannet: Vi fluefisket!!!!

Resten av dagen gikk med til å løsne fluer fra vegetasjonen, løse opp svaser og innimellom få en flott liten dupp i vannet og en følelse av å ha mestret noe, så at stor gjedda uteble gjorde ingenting.

Dette er noen uker siden, men jeg har også gleden av å hilse Ivar som jeg en uke etter denne fisketuren hadde gleden av å dele en aften med ved ett mindre hemmelig vann... retning så i lende. Ivar viste seg å være en hyggelig fyr, men ingen av oss var helt sikre på om vi på en tidigere fest hadde rørt sammen dårlige historier eller prøvd å lokke hjemmelaget vin utav siddisene....
Uansett hadde vi en fin tur, men det er dette med å fiske midt i uken. Med jobb dagen etter, noen som venter hjemme og alt dette som genererer uendelige mengder voksenpoeng (kansje de skulle kunne byttes ut i Fisketurer??) Da vi følte at tiden var strukket så langt som mulig var det på tide å gå... Det var da det startet å vake... resultat så langt... 0 gramm.

Helt til slutt et "sånn skal det gjøres......"

Og Ivar, fiskekongen, joiner

Så da er vi altså følgende medlemmer:

• Jakob
• Rolv Erik
• Tore
• Rune
• Ivar
• Amund

Det blir knallhard konkurranse nå.

Regelen for i år er altså tyngste ørret som er tatt og drept (og helst spist, men dette kan ikke vi sjekke). Fisk som settes ut igjen teller ikke.
Fisk skal tas med flue og i ikke-saltvann (dvs, brakkvann som Nordåsen fungerer). Sjørørret tatt i fjorden gjelder ikke.

Nye medlemmer

Vi vil ønske våre to nye medlemmer, Rune & Tore, velkommen i den presitsjefylte gentlemen's club(leses på dansk).

Måtte den mest ærgjerrige vinne.

Sesongåpning i Nordåsen

Vi merker oss datoen: 3/2-08... Bare i Bergensområdet er det mulig å bedrive ferskvannsfiske på denne tiden. Der det andre steder i landet ville krydd av småunger i akebakker, hockeyspillende pubertale fjortiser, eller bare familier på tur ute på isen og områdene rundt vannet, er det i bergen fritt frem for fiske. Eller det vil si nesten. Vi hadde et og annet isflak som drev forbi og gjorde livet surt. Det at det blåste og regent, gjorde vel egentlig sitt også. Men fiske, DET skulle vi! Planen var enkel: opp tidlig søndagsmorgen, og fiske i timesvis. Nordåsen er som kjendt brakkvann, og det var lenge diskusjon om det skulle telle med i konkurransen, men etter å ha undersøkt saltinnholdet (eller blitt fortalt av tvilsomme kilder) fant man ut at det var så lavt om vinteren, at det gikk fint. Planen gikk vel litt skeis da andremann, og sjåfør, på hentelisten forsov seg pga. fylla. Amund vekket ham, og de kom seg avgårde ut til jakob... Ikke vet jeg, men kan aldri tenke meg at han var klar da de kom :-) etter å ha plukket opp undertegnende, satte vi avgårde mot det forgjette vann: Nordåsen. Der to kilosen skulle bite villig vekk, og kaffen var rykende fersk på Sparkjøp-primusen. Jadda, bare litt forsinket kom vi kjørende ned mot Kyrkjetangen. Det var snødekke på veien, men Ivar satte fryktløst bilen i gir og kjørte videre. Da vi kom ned til vannet, var det regn i luften, og vind i håret. Ijaffal på noen av oss... Etter en stund uten resultat, ble primusen satt igang og kaffen skulle være klar om noen minutter. Etter ca 20 av de, holdt vannet den herlige temberaturenav 35 grader, og ingen kaffe. Men det gjorde lite, for plutselig: et napp! og ikke bare et napp, men en fisk også. Fantastisk! Ikke bare en fisk, men tilogmed en ørret! Utrolig. Ikke fullt så utrolig, så var det Ivar som fikk den. Vi andre kunne bare stå å se på at han dro den inn. Herlige 270g med Ørret. Vi fikk blod på tann, og kastet som besatte ut i det kalde vannet. Etter nye 50 min uten napp, ble det tid for kaffe. Men Sparkjøpet til Amund viste seg å ikke duge i sliket værforhold, og vannet var nå kommet opp i svimlende 42grader. Humøret sank noen hakk, og vi bestemte oss for å ta kvelden. Det hadde jo likevel vært en kjekk og JÆVLIG kald dag. Fisken ble donert til Jakob, som motvillig tok i mot. Vi kjørte en tur for å se på noen andre vann, men som det er her på vestlandet så er ingenting skikkelig. Litt undervannsis, gjør det umulig både å spille hockey og fiske. Så da bar det rett hjem, med gode minner og klar for neste gang!

Norge vs Bone

Som de fleste som er på denne bloggen vet, er jeg nå på i Stillehavet og driver dank. Synd men sant, så er det snart slutt på dette. Men en ting gjenstod på timeplanen, så jeg sjekket ut på nettet og fant nummeret til Nervous Water Fly Fishers. Jeg ble videreformidlet til en hyggelig ung mann ved navn Joaquin, som var mer enn villig til å vise meg noen gode fiskespot'er. Vi avtalte å møtes på Kawai Kui Beach Park, tirsdag 22.januar kl 11 sharp! Da jeg møtte opp, stod Joaquin der og smilte og tok meg godt i mot. Sikkert mest fordi han visste at han hadde $200 i lommen om enkle 4 timer, som turen vår skulle vare. Når man tenker etter, så fikk han faktisk betalt for å vasse rundt i vannet og peke litt, samt ta noen kast her og der. Enkelt! Jeg fikk låne et par "vadere", som liknet mer på slike pampustøfler enkelte har. noen neoprensko, som ikke gjorde annet enn å holde føttene fri for skraper mot revet. For det var varmt nok i vannet, og steikende sol. En god del vind gjorde undertegnende litt usikker på egne prestasjoner (med tanke på fjorårets resultat var dette med rette). Men da vi hadde vasset et stykke ut på revet var vi i gang. det tok ikke mande kastene før teknikken satt, og kastene gikk som de pleier. Altså litt hit og dit... Men som den erfarne guiden sa: "aldri undervurder et kast. så lenge fluen er uti vannet, er det håp. for det er jo der fisken er..." Og ganske riktig! et napp! Dette er noe annet enn 80 grammeren fra i fjor tenkte jeg da den slapp. Vi kastet litt til, og det nappet igjen. denne gangen hang den fast. Jeg kjente den strittet i mot, og merket at den ufrivillig ble med inn mot meg. Plutselig brøt den vannflaten ca 3meter foran meg. Skuffelsen var til å ta og føle på da det nok bare var en pinne. Ikke før hadde skuffelsen grepet tak i meg, før den slapp. For pinnen satte igang med å svømme mot meg, mens jeg dro inn. Jammensanten var det den største Trumpet Fish jeg noen sinne har sett. (og den første...) Den ble behørlig beskuet og såklart sluppet fri igjen. Noe den nok ikke satt så stor pris på, for like etter fikk guiden den på fluen sin. det samme gjentok seg, uten at han gadd se så nøye på den, siden han nettopp hadde sett den. Uti med den, men neida. Den bet på igjen like etter. Da fant vi ut at det var på tide å flytte litt på seg. (fisken var forøvrig ca 50 cm lang, og meget sleip og tynn)
Neste plass gikk det likedan på. Ikke noe fisk, men endel napp. Så vi gikk til den tredje plassen for å satse på noe skikkelig fisk. Guiden spurte om jeg kunne prøve å kaste litt lengre. Det var ikke så mye om og gjøre, men man måtte bare komme ut av "idiotsonen". Den sonen som kun de letter tilbakestående fiskene biter i. Og gjett om det hjalp. Etter å ha stått en stund og hatt noen napp, satt den. Og dette var på ingen måte noen pinnefisk. PÅ under 10 sek hadde den dratt ut hele linen min, samt deler av backingen. Jeg bremset med håndflaten på snellen, for å slite den litt ut. Om man stoppet den helt, hadde den røket stang og gøtt tvert. (Ijaffal gøtt...) Her merket jeg at det var greit å ha med guide. han hjalp meg med tips og vink under kampen, som varte i flere minutter. Det var ingen tvil. Dette var Bonefish! En av verdens desidert raskeste fisker. Den stod lenge og dro, og jeg sveivet inn. Den gjorde et raskt løp til (eller svømte om du vil) litt kortere denne gangen, stoppet, og dro litt. Jeg begynte å sveive inn igjen, og plutselig kom den mot meg. kaldt og rolig. men da den fikk øye på meg, stakk den igjen. Men måtte tilslutt sett seg slått, og kom hele veien hjem i mine armer. Deilig. En fantastisk nydelig fisk, fast og fin. Litt som sølvpilen faktisk. og helt klart bygget for fart! Det var en utrolig deilig følelse å få den inn, og endelig få sett en fisk det hittil bare har gårr gjetord om. Dette anbefales. Fisken var ca 40 cm, og kanskje rundt 2 kilo. skal være litt forsiktig med vekten. Den ble satt fri, og alle var vi glade. Dette er noe annet enn å sitte på kontoret i januar, evt jobb ute på et tak :-) vedlagt er et bilde av stedet den ble tatt på.