Kiloet passert

Nygifte Jakob tar et skudd for baugen idet konkurransen hardner til.


Her ser vi altså (om enn noe mørkt) beviset på at, jo, Rolv kan også fiske ørret. Om enn bare 80gram tung/lett, så er det da noe.
Undertegnede satte også personlig rekord med "hele" 520gram fisk på en kveld. 3 ørreter på hhv. 150, 200 og 220g ble dradd på land til mine medsammensvornes fortvilelse.
Her er et lite bevis på den
Et lite kyss er alt som skal til for å vinne ørretens gunst. Marte og jeg åt nyfisket ørret til middag. Rødt kjøtt, mørt som bare småørreten er. Gotta lub it.


Jakob står altså fremdeles med 0 g og mener selv han bare trenger en liten 2 kilos for å dra det hele i land...bokstavelig talt(?)

Til slutt et stemningsbilete:

First Blood Part II

Marte og jeg tok turen til Litlavatnet i dag, dvs. den lille avleggeren til Storavatnet på Melkeplassen der.
Marte satt raskt standarden med en liten ørret på sluk. Ikke noe stor fisk, og dyrevenn som hun er slapp hun den ut igjen. Jeg bannet og steiket og fokuserte på kastingen. Kaste kaste.
Det var en hel haug med vak der i kveld, og ca. 22 grader i luften. Deilig og harmonisk, sett bort i fra wannabe-bergensfruene med svære hunder (og, ja, de må absolutt BADE PÅ VAK - WTF???). Horehunder.

Anyhoo, dro inn en liten krabat på 80g først. Fett nok.
1 time senere var det fest i vannet. Dro opp 3 ørret på en liten halvtime(nesten hvert kast), og satt igjen med 380g med ørret. Egentlig var det 420g, men målt når jeg tok bildet var det 380g så da blir det det.

Bildene kommer.

På tide at noen andre får en ørret nå?

Fangst!

Fjorårets vinner av konkuransen starter friskt i år igjen.

Undertegnede og Kristian tok fatt på fiskelykken i kveld. Sotra var målet, og et vann jeg har vært uti før. Den gang tok jeg ingenting, men denne gangen ble vannet eid...

En laber bris kom inn over vannet der Kristian og jeg satt og iaktok overflaten med argusøyne. Americano av beste sort ble helt i to krus, og DER var det jaggu et vak.
Kristian flirte. Nei, denslags småfisk skal ikke jeg ha noe av, avfeide han storbondelig. Jeg myste utover og tenkte at den type ørret har vært offer for mine kast tidligere. Jeg kjente pulsen stige. Her skulle årets første trutta landes.

Kristian sverger jo til metallklumper eller levende agn, og satte i gang med å rydde vannet for siv. Min tørre flue la seg fint til på vannoverflaten. Kastene satt litt bedre enn før...deilig.

Andre kastet....nydelig...dra rolig inn...og NAPP! Jeg rykker til for å sette fluen, men for hardt. Ergelig.
En time går. Tåken velter inn over oss. En kald vestlandsbris, frisk og deilig.
Kaffepause.
Kaste, kaste, kaste.
DER satt første. Kristian kaster fra seg koppen og vil ta bilde når jeg lander den beskjedne fisken. I forvirringen venter jeg på det. Helt til fisken ikke vil mer og sier farvel.
Har bra bilder av "sint amund" om dette. Det kommer.

En time går.
Kristian er utålmodig. Jeg setter på sort flue. Kaster knestående nå - stealthy like.
En lokal fyr kommer forbi:
"Ja de veit - fiske i skådda ekje berre øvetru. Da ekje enkelt".
Jeg lander fisken.
"Ja de veit - tålmod er ei dyd".
Jeg ler inne i meg, endelig! Endelig en fisk. Jeg driter i størrelsen, driter i at den er for liten til å tilberedes med æren i behold. Jeg er serieleder. Stangen har fått et hakk i skjeftet. All is gooooood.

p.s. en rakker på hele 40mm ble "landet" like etterpå. Et grovt beist.
p.p.s flue - sluk: 2-0

Skitt fiske til alle videre, her må det fiskes!

Oppsummering:
1 ørret 120 gram
1 ørret 9 gram(!) kanskje verdens minste tatt med flue?
Totalt 2 ørret, 129 gram

Til slutt noen bevis

Naturlig nok ingen fisk

Lørdag var den store dagen.

Jakob, Rolv og jeg skulle fiske i Samdalsvatnet, og meningen var at Jakob skulle få sette seg sin første ørret. Vi har god erfaring med vannet - undertegnede fikk faktisk sin første på flue der.

Jeg møtte hos Jakob klokken 10.00 og Rolv var etter sigende igjen i bilen. Jakob - litt stresset - leita febrilsk etter stæsjet sitt. Etter 20 små minutter gikk vi ut, bare for å komme rett i klypene til Jakobs O Store Utdrikkingslag.

Alt dette var selvsagt planlagt, men jeg må si at til tross for en utrolig kul dag, så var det utrolig fristende å fiske på den flotte og solfylte dagen.

Kickass !

Første tur sammen

Ut i fra tittelen skulle man tro at dette var en kosetur med kaffe og snus.

Hå nei.

Jeg hentet Rolv oppe ved stadion før vi kjørte ned til Am. Han hadde utlyst servering av latte før vi skulle gi oss i kast med storfisken. Rolv og jeg parkerte like ved der Amund holder residens. På vei bort til blokka trakk jeg ned finlandshetten jeg for anledningen hadde på hodet. Vi ringte på, og Amund ble mildt overrasket av finlandshetten i det vi steg på.

Vi drakk deretter kaffe.

Så ringte det på. Amund åpnet og konverserte med to menn og deres hund. Rolv og jeg snakket lett om forskjellen på rekyl fra en AG-3 og et haglgevær.

Overraskelsen er stor da Amund strener inn på kjøkkenet og sier at vi har politiet på besøk.

Politiet: "Ja, de skjøna, ein forbipasserande ringde og sa at to menn hadde trengt seg på her på bupælen med finlandshette trekt ned over hovudet. Det er det folk plar gjere når dei skal banke opp einkvan."
Eg: "Orsak for at eg har kasta bort tida dykkar, polititenestemenn. Det var berre meint som ein spøk."
Rolv: "Hahahahahahahaha. Hihihihihihihi."
Politiet: "Ja, det får no vere greitt for denne gongen. Ehem. Farvel."
Amund: "Farvel."
Eg: "Adjø. Vel heim."
Rolv: "Hehehehe. Hoho. Hihiiiiiiii. Snufs."

Så gikk vi for å fiske. Jeg fikk floke etter en halvtime. Fortommen ble føkka. Ingen fisk på noen av oss.

Skitt fiske!

Prøvde igjen, jeg gitt. Denne gangen den 1. april. Kanskje ikke den beste datoen å fiske på, tatt i betraktning at de ørretene *jeg* har sett, er noen tullebukker. Host.

Ivar-ålesund var med, og vi tok fatt på Storavatnet nok en gang.
Den nye stangen solte seg i glansen, og jeg svettet ut i vannet mens jeg forsøkte å få inn feelingen igjen. Ikke en fisk i sikte. Blikkstille, pent vær, men ikke et insekt.
Etter 3 timer labbet vi hjem igjen. Vi så 1 vak (ett!), men det var i tillegg et aggressivt og eksplosivt et, så det er liten tvil om at det er stor ørret der oppe.

Stillingen er fortsatt 0-0-0 med mindre Rolv'en har stjelt ørret på butikk i Neterlaands.

Den første "fisketuren"

Etter å ha fått stangen min denne uken, tenkte jeg å ta en sjøørret tur sammen med en kompis i dag, men han fikk ikke tak i bil.

Giret som jeg var på å teste den ut, tenkte jeg å ta en solo-tur til Storavatnet som ligger ved Melkeplassen bak Løvstakken. Se kart.

Jeg pakker alt jeg trenger. Kaffe, niste (skikkelig forseggjort med egg på og greier), varme klær, klesbytte, alt av øvrig fiskeutstyr inklusive poser til å ta med fisken jeg skulle fange. Jeg har tidligere hatt hell i dette vannet, og har tatt til sammen 5 små ørret der, blant annet min største ever (sikkert 2-3 gram).

Så gikk jeg da til broen for å ta bussen over Melkeplassen. Den gikk selvsagt 5 minutter før jeg kom, slik at jeg var tvunget til å gå hele veien. Det er tungt å gå opp den jævla bakken. Veldig tungt. Heldigvis hørte jeg på den nyeste Filmspotting podkasten og koste meg med det mens jeg svettet.

Opp bakken, opp gjennom husbebyggelsen og pulsen økte med tanken på å sette sammen det nye vidunderet, analysere hvilken flue som kan funke, se hvordan det første kastet for året går, og sitte i naturen og drikke kaffen alene. Deilig.

Kommer over bakken, og der, helt på toppen vet jeg at vannet skal komme til syne i alle sin prakt. Vannet så omtrent slik ut:

Jepp vannet var islagt.

I frykt for å ødelegge senen, turte jeg ikke en gang å ta et kast på isen.

Snakker meg om bomtur. Sitter nå hjemme og drikker kaffe fra termos. Yay...